oppdage

oppdage (język norweski (bokmål))

wymowa:

​

znaczenia:

czasownik

(1.1) odkrywać

odmiana:

(1.1) å oppdage, oppdager, oppdaget, oppdaget lub å oppdage, oppdager, oppdaga, oppdaga

przykłady:

(1.1) Det var vikingene som oppdaget Amerika! → To wikingowie odkryli Amerykę!

składnia:

kolokacje:

synonimy:

antonimy:

hiperonimy:

hiponimy:

holonimy:

meronimy:

wyrazy pokrewne:

rzecz. oppdagelse, oppdager

związki frazeologiczne:

etymologia:

uwagi:

źródła: